Å gjøre seg ferdig en gang

Jeg har en skikkelig lei uvane. Jeg har så lett for å gjøre meg nesten ferdig. Særlig på arbeid som ikke haster og som det er litt ekstra med. Picotkant f.eks.

Jeg har f.eks. fire pulsvarmere som nesten er ferdig.

De til høyre i rillestrikk med perler må bare av pinnene og syes sammen. De andre tre mangler picotkant.

Disse ble strikket før jeg lærte meg og felle av med pikot. Så disse må hekles. Og det er såååååå kjedelig når jeg egentlig er ferdig.

De som fortsatt er på pinnene, ble på pinnene fordi skulle syes sammen i maskene. Alle andre pulsvarmere jeg har strikket på samme måte, i etterkant, har jeg felt av og så sydd sammen. Men disse ble altså liggende.

Skikkelig irriterende. Må nok ta meg sammen og prioritere disse med det første. De kan jo bli julegaver til noen i år. Men det er alltid mer fristende å starte et nytt strikketøy.

Det er en egen følelse å sette seg til rette med en ny oppskrift, nytt garn og finne frem pinner og starte på et nytt prosjekt. Jeg klarer faktisk ikke forklare det på noen annen måte enn at det er deilig, nydelig og jeg føler meg kreativ, positiv osv. osv. Hele meg er positiv.

Men med neste ferdige strikketøy har man ikke helt den følelsen. Til tross for at når man endelig er ferdig med dem, så er man jo sååå glad. Nei, disse bør bli ferdige snart. Hvis jeg ikke husker helt feil så startet jeg på de hvite med fletter og perler i januar i år. Huffameg.... Jeg gremmes :)


Oppskift på disse fant jeg på bloggen Bundingen.

Oppskriften til pulsvarmere i rillestrikk fant jeg hos Annes Nuperellenett

Alle pulsvarmerne er strikket i Babyull fra Gjesdal Garn. Og jeg har brukt Rocaillesperler fra Panduro.